- NO / EN
"Coworking" er et begrep som brukes så bredt at det nesten har mistet sin mening. Noen ser for seg åpne landskap og fellesområder, mens andre tenker på fullt bemannede kontorsentre med høy servicegrad. Resultatet er at mange er usikre på hva det betyr – og hva de faktisk får. Coworking er en fellesbetegnelse for kontorløsninger der flere virksomheter deler fasiliteter, infrastruktur og tjenester – ofte med fleksible vilkår.
Begrepene "coworking", "fleksibelt kontor", "kontorhotell", "kontorfellesskap", "serviced office" og "managed office" brukes ofte om hverandre. De har en del overlappende betydning, men beskriver ikke helt det samme. Samtidig peker de i samme retning: en ny måte å tenke kontor på, der fleksibilitet, service og bruk står mer sentralt enn selve arealet.
Hvor kommer begrepet coworking fra? Coworking har ikke én tydelig opprinnelse. Allerede på 90-tallet vokste det frem miljøer som la grunnlaget. Hackerspaces som c-base i Berlin samlet utviklere og kreative i åpne, delte arbeidsmiljøer der man delte kunnskap, infrastruktur og ideer.
Rett før årtusenskiftet ble begrepet "coworking" brukt om en samarbeidende arbeidsform, der mennesker jobber side om side uten å tilhøre samme organisasjon. Etter hvert ble dette knyttet til verdier som åpenhet, samarbeid og fellesskap, blant annet gjennom det som ble kjent som The Coworking Manifesto. Dette var med på å definere coworking som mer enn bare et fysisk sted – det handlet om samarbeid, deling og et mer fleksibelt og åpent syn på arbeid, inspirert av blant annet open source-miljøer.
Det moderne coworking-konseptet kom noen år senere. I 2005 åpnet det som regnes som det første coworking-spacet i San Francisco. Ideen var å kombinere friheten ved å jobbe alene med fellesskapet og strukturen fra et kontor – uten rigiditet, men med verdi i å jobbe sammen.
I dag er det ikke selve begrepet som er det viktigste, men hva slags løsning det faktisk representerer.
I starten var coworking særlig relevant for gründere, frilansere og små selskaper. De hadde behov for lave kostnader, fleksibilitet og et miljø som ga tilgang til nettverk og kompetanse, uten å binde seg til lange leiekontrakter.
Veksten i coworking ble drevet av flere parallelle endringer. Digitalisering gjorde at arbeid ikke lenger var knyttet til ett sted, samtidig som nye selskaper vokste raskere, med færre ressurser og høyere ambisjoner. Markeder ble globale fra start, og behovet for fleksibilitet økte.
Etter hvert begynte modellen å skalere. Nye aktører kombinerte fleksibilitet med mer strukturert leveranse, der private kontorer, møtefasiliteter, service, teknologi og drift ble samlet i én løsning. Det var ikke lenger bare delte skrivebord, men en helt ny måte å levere kontor på.
Tradisjonelt har kontor vært et produkt der man leier areal og håndterer møbler, IT, drift og tjenester hver for seg. De nye modellene snur dette. Verdien flyttes fra kvadratmeter til det som leveres rundt: service, opplevelse, teknologi og fleksibilitet.
Kontor blir ikke bare noe man leier, men noe man bruker og forventer fungerer fra første dag.
Pandemien forsterket en utvikling som allerede var i gang. På kort tid ble digital samhandling standard, og det ble mulig å jobbe effektivt uten å være fysisk samlet.
Dette endret også forventningene. Ansatte opplevde fleksibilitet, og arbeidsgivere erfarte at produktivitet ikke nødvendigvis er knyttet til fysisk tilstedeværelse. Kontoret forsvant ikke, men rollen endret seg.
I dag brukes kontoret mer til samarbeid, kultur og relasjoner, og mindre til individuelt arbeid. Bruken er også mer ujevn gjennom uken enn før.
For virksomheter skaper dette nye spørsmål. Hvor mye plass trenger vi egentlig? Når brukes den? Og hvordan planlegger vi for noe som endrer seg over tid?
Når behovene er vanskeligere å forutsi, blir også lange leiekontrakter mer krevende å forsvare. Derfor har fleksible kontorløsninger gått fra å være et alternativ til å bli en viktig del av hvordan mange virksomheter i dag organiserer seg.
Der coworking tidligere var forbeholdt små selskaper, er det i dag en del av hvordan også større virksomheter organiserer seg.
For mange handler det om å håndtere en mer uforutsigbar arbeidshverdag. Behovene endrer seg raskere, og bruken av kontor varierer mer enn før.
Ved å kombinere tradisjonell leie med fleksible løsninger kan selskaper tilpasse kapasitet, redusere risiko og bygge en mer dynamisk portefølje av arbeidsplasser. Da kan de skalere opp og ned, teste nye lokasjoner og tilpasse seg hvordan kontoret faktisk brukes.
Hva coworking betyr i praksis hos INC Coworking brukes fortsatt som en samlebetegnelse, men det dekker ikke lenger én tydelig løsning. I praksis handler det i dag om fleksible kontorløsninger som er tilpasset hvordan virksomheter faktisk jobber. Og det er nettopp det vi i INC. jobber med: Vi utvikler fleksible arbeidsplasser og møteplasser med utgangspunkt i hvordan mennesker faktisk jobber i dag, med fokus på fleksibilitet, service og opplevelser som skaper verdi i hverdagen.